Ungdoms forhold til sosiale og redigerte medier 
« Jeg ser nesten på Facebook som en CV. Det er der jeg viser frem hvem jeg er »
Om sosiale medier
Om ytringsfrihet og personvern
Om overvåking
Om redigerte medier
Oppsummert

Kvalitativ undersøkelse av TNS

 Ungdoms forhold til sosiale og redigerte medier 

Last ned som PDF

« Jeg ser nesten på Facebook som en CV. Det er der jeg viser frem hvem jeg er »

 
Innhold
1
Om sosiale medier
2
Om ytringsfrihet og personvern
3
Om overvåking
4
Om redigerte medier
5
Oppsummert

1

Om sosiale medier

Sosiale medier er med gjennom hele dagen

Sosiale medier sjekkes/leses før redigerte medier, men det viser seg samtidig at de poster mye mindre enn da det var yngre, og de bruker kortere tid per gang de er innom.

Jente:

Det første jeg gjør når jeg våkner er å sjekke alt jeg kan via mobilen, Facebook, Twitter, Snapchat og Instagram. Og jeg sjekker de tingene veldig mange ganger i løet av dagen, også på skolen. Jeg poster sjeldent, men er aktiv for det.

Gutt:

Det går egentlig ikke så mye tid, for jeg er på når jeg er på t-banen, bussen eller på dass, så det er når jeg ikke gjør noe produktiavt. Sjeldent jeg setter meg ned for å sjekke Facebook.

Jente:

Det tar egentlig ikke så lang tid. Man multitasker, så det tar bare noen minutter.

Gutt:

Facebook på mobilen på bussen på vei til skolen. Snapchat i friminuttene. Bruker ikke mer før jeg kommer hjem. YouTube og Facebook når jeg kommer hjem.

Det er i de lukkede rom det viktige skjer

Ungdommene tenderer mot å «snakker ned» sin egen interesse for og deltagelse på de åpne foraene på Facebook. Det er de i de lukkede gruppene at viktig informasjon deles og diskuteres


    • Grupper, relatert til skolen og klassen
    • Grupper, for fritidsaktiviteter, sport, musikk osv.
    • Grupper, for vennekretsen


I de lukkede rom har ungdommen større kontroll med tanke på hvem de deler informasjon med, samt det er mer avklart hvilke temaer som er akseptable/ikke akseptable 

Jente:

De fleste er mindre aktive enn før. Det eneste som skjer nå er bytte av profilbilder, bursdager, arrangementer, invitasjoner, bytte av forhold, og så er det jo bare en annen måte å få tak i de folkene som er rundt deg

Jente:

Jeg deler veldig lite på min egen site, men deler veldig mye i grupper med begrenset antall deltagere

Jente:

Mye av kommunikasjonen går via lukkede grupper på face

Gutt:

Fester er lukkede arrangementer, legges ikke ut sånn at alle kan se det

Iscenesettelse av seg selv

Neppe overraskende, men ungdommene- og da spesielt jentene - er svært bevisst hvordan de fremstiller seg selv på sosiale medier. Guttene har et noe mer avslappet forhold til hvordan de fremstår for andre, og tenker mindre på de eventuelle langsiktige konsekvensene av egen fremtreden.

Jente:

Det er en selvfølge at alle har det og det er på en måte ditt fjes ut til verden i og med at alle kan søke deg opp. Så da blir det viktig hvordan man redigerer seg selv

Jente:

Jeg ser nesten på Facebook som en CV. Det er der jeg viser frem hvem jeg er

Jente:

Det som er fint med Facebook og Instagram er at man kan velge selv hvor synlig man vil være. Man kan alltid få et syn på hvordan andres folks liv er, så kan man selv bestemme hvor mye man vil vise av seg selv

Gutt:

Jenter er veldig opptatt av «likes». Når de bytter profilbilder, så tagger de venners navn i eget profilbilde sånn at bildet vises på manges profiler, og så får de mange likes

Ungdommenes bekymringer i forhold til sosiale medier

Noen egne regler for bruk av sosiale medier

Gutt:

Man bør ikke skrive det hvis man har veldig sterke meninger. F.eks. hvis man er imot homofilt ekteskap. Man vil ikke at alle skal vite at man er i mot det. Det er ikke en populær mening

Jente:

Man må være forsiktig med hva man legger ut. Fremtidige arbeidsgivere kan gå inn på Facebook for å se

Jente:

Når jeg legger noe ut, så tenker jeg «Er dette noe mamma skal se?». Hun blir en slags moralsk greie 

Jente:

Når jeg deler noe skal det ha med meg å gjøre. Hvis det handler om andre, så skal det godkjennes av andre

Gutt:

Ikke legg ut noe som er uinteressant for andre. Vil folk egentlig vite noe om dette?

Jente:

Moren min driver skremselspropaganda, så jeg legger ikke ut for mange bilder av meg selv

Jenter

Jentene er generelt mer bekymret enn guttene for at festbilder etc. av en selv skal bli postet 

Jente:

Det er dumt at det er akspetert å legge ut fyllebilder på Facebook

Jente:

Viktig å huske på at det er mobilkameraer overalt.

Jente:

Det er bare å ikke oppføre seg som en løstøs, så er du safe. Ikke vis kløft og mye hud. gå med russebuksa på

Gutter

Guttene har et mer avslappet forhold til posting av bilder

Gutt:

Veldig mange som tar bilder nå i russetiden. De fleste synes det er kult med bilder hvor de fester. Men de som har pappa på face liker det ikke.

Gutt:

De mener de kjenner takhøyden innenfor egen vennekrets

Gutt:

I min vennekrets er det lov med litt kleine bilder. Det er sosial akseptert å drite seg ut

En ungdomskultur som foretrekker konsensus

Å bli eksponert for venners politiske meninger på sosiale medier kan være ubehagelig. Når andre offentliggjør standpunkter som avviker fra egne standpunkter blir en «tvunget» til å tenke gjennom hvilken relasjon man har - og hvilken relasjon man ønsker - til andre.

De er svært opptatt av å ikke poste innhold som kan bli oppfattet som støtende for andre. Unngår temaer som;

  • Innvandring
  • Homofili
  • Religion

Gutt:

Jeg blir ofte skeptisk til artikler som venner av meg deler på facebook. Selv om VG skriver det, så betyr ikke det at du burde sende det videre. Da betyr det at man står for det

Jente:

Jeg er vokst opp på østkanten i Oslo, og da måtte jeg passe meg veldig for alt jeg sa

En ungdomskultur hvor det er viktigere å kreere noe enn å stå for noe?

Det å være kreativ er en viktig dimensjon for flere av deltagerne, og mye av det som postes på sosiale medier handler om kreativ utfoldelse. Spesielt jenter er ofte innom ulike kreative forumer/grupper hvor egenproduksjoner vises frem. Legger ut egne produksjoner for å få tilbakemeldinger og kommenterer andres produksjoner.

Jente:

Jeg liker å tegne og er opptatt av design. ser på hva andre har laget

Jente:

På Instagram og Tumblr er det mange sånne inspirasjonsbilder. Jeg bruker det for å lete etter fine bilder

Grunner til å ikke flagge sine meninger på sosiale og redigerte medier

Jente:

Jeg mener Facebook først og fremst er en arena for underholdning, ikke debatter. Debattere kan man gjøre andre steder

Gutt:

Man vil gjerne beholde et godt vennskap med de man liker, og noen ganger betyr det å holde seg unna vanskelige diskusjoner, noe noen kan ta seg nær av

Jente:

Når man skriver noe blir man eksponert på en helt annen måte. Når man snakker kan man hente seg inn igjen, rette opp ting hvis det kommer skjevt ut. Det kan man ikke når man skriver. Jeg liker å diskutere ting - f.eks. reservasjonsretten - men jeg gjør det muntlig

Gutt:

 Jeg er medlem av et parti og tidligere postet jeg en del politisk, men nå kvier jeg meg for å gjøre det, fordi jeg oppdaget at jeg irriterte folk. Jeg er ikke redd for å provosere folk, men jeg er redd for å irritere folk. Poster man for mye blir folk bare irritert, eller de ikke bryr seg, så jeg må vente til det er noe jeg virkelig er opptatt av. Må på en måte spare på kruttet

Jente:

Jeg kan legge ut bilder fra turer og sånt sånn andre kan se hva jeg har gjort, men jeg legger ikke ut statuser med mine egne meninger. Jeg har ikke behov for at mine meninger skal bli en stor diskusjon

Jente:

Hvis man har meldt seg inn i en diskusjon må man tåle litt også. Man må tåle å få litt kritikk og litt harde tilbakemeldinger. Derfor deltar jeg ikke

Gutt:

Bevist eller ubevist, så prøver man å bygge litt image. Man blir halvveis bevisst på hva slags profilbilde man har, hvordan er rettskrivingen, er det stor forbokstav. Den som poster mye kontroversielt blir oppfattet som en tulling. Jeg blir i hvert fall oppmerksom på «Hva sier dette om meg som person?»

Jente:

Hvis noen stiller et spørsmål til det jeg har skrevet, og så kan ikke jeg nok om temaet til å svare

Men noen deltar i diskusjonene

De som er politisk engasjert er opptatt av å  være aktive og de ser på egen deltagelse som viktig og selvutviklede, eller man deltar for å være en motvekt til de som alltid roper høyt. Noen deltar også anonymt fordi det er gøy å skape litt rabalder.

Jente:

Jeg kommenterte den flysaken nå. Jeg tenker ikke så mye over hva andre tenker om meg. Jeg står for det jeg har skrevet. Jeg har vært politisk aktiv siden jeg var 12 og har vært vant til å diskutere siden det. Gjør det en del på Facebook, og synes det er veldig interessant og lærerikt

Gutt:

Det kan hende jeg skriver noe hvis noen kommer med ekstreme uttalelser. For å jekke dem ned

Sosiale medier fungerer som en læringsarena

Gjennom bruk av sosiale medier har ungdommene internalisert noen normaltive grenser og en oppfatning om at konsensus er viktig. Dermed blir terskelen for å ta del i debattene i redigerte medier svært høy - Men de av ungdommene som er politisk aktive har gjennom sine organisasjoner blitt skolert. De er mindre redd for å utfordre konsensustankegangen, samt at de har «utviklet» tykkere hud.

Gutt:

Det er mer akseptert å legge ut bilde av seg selv som spyr enn å skrive hva slags parti man stemmer

Jente:

I teorien kan man si hva som helst, men man blir dømt ut fra hva som er sosialt akseptert. Noen ting bør man holde for seg selv

2

Om ytringsfrihet og personvern

Ytringsfrihet

Hvor grensene for ytringsfriheten går er noe uklart for våre ungdommer, men når de legger bånd på egne ytringer, så er det først og fremst sosiale hensyn de tar. Ikke redsel for å gå ut over ytringsfrihetens rammer. De føler selv at de har ytringsfrihet, men at det er de med ekstreme og ytterliggående holdninger som i størst grad utnytter og misbruker ytringsfriheten. Ungdommene har likevel en formening om at det går et skille mellom sak og person. Faren for å trå feil øker når diskusjonen går fra å være en saksdiskusjon til å bli en persondiskusjon.

Gutt:

Det har blitt lettere å få sagt ting, men vanskeligere å si hva man egentlig mener. Sier mest sånne ting som er innafor A4-boksen

Jente:

Man bruker det begrepet så feil. Når noen sier noe stygt til andre, så forsvarer de det med at de har ytringsfrihet

Gutt:

Jeg har vokst opp i Oslo øst, så jeg har voskt opp med og blitt lært at man må være forsiktig med hva man sier. De som ikke var muslimer der jeg vokste opp turte ikke si så mye. Ytringsfriheten er der, men det kan gå galt hvis man sier noe feil

Gutt:

Men har ytringsfrihet etter loven, men det er ikke alt som er sosialt akspetert likevel. Det er det sosiale som setter en stopper for ytringsfriheten

Har man rett til å si ting som andre kan oppfatte krenkende?

Hva ungdommenem mener om «retten til å krenke» henger sammen med deres politiske engasjement

  • De politisk skolerte anser retten til å krenke som en svært viktig del av ytringsfriheten
  • De minst politiske engasjerte er mer opptatt av behovet for beskyttelse mot krenking

Gutt:

Retten til å krenke andre er en av de viktigste sidene med ytringsfriheten. Man har rett til å krenke, men man må også lære seg å bli krenket

Jente:

Alle mennesker er forskjellige og det kommer til å være noen som mener ekstreme ting. Men man kan passe på at det ikke blir forverret i hvert fall. Det er nødvendig å begrense ytringsfriheten av og til for å sikre seg at ingen blir veldig krenket

Hvorfor er «retten til å krenke» så vanskelig?

Fordi det er lettere å forholde seg til absolutter enn gråsoner 

Jente:

Det er litt paradoksalt at man skal få lov til å ytre seg, men ikke krenke noen

Fordi de opplever at det i all hovedsak er de med ekstreme meninger som «benytter» seg av retten til å krenke 

Jente:

Vi har faktisk fri talerett i Norge, så man har egentlig lov til å si nesten det man vil. Men det er fortsatt en «silver line», en gråsone. Det brukes som argument i opphetede diskusjoner. Hvis noen sier noe fælt og ande sier at det er umoralsks og at de må ta hensyn, så sier de; «Men jeg har jo fri talerett da!»

Fordi man er redd for at egne uttalelser kan føre til at en selv blir krenket 

Gutt:

Det er lettere å snakke negativt om kristendommen enn islam og jødedommen. Fordi kristendommen er på en måte min religion. Men islam kan jeg ikke noe om og man blir fort sett på som rasist. Da blir man mer oppmerksom

Selvvalgt berømmelse har sin pris

Ungdommene har et ambivalent forhold til kjendisers rett på privatliv. Ja, kjendiser har samme rett på privatliv som oss andre, men så lenge berømmelsen er selvvalgt – og kjendisen tjener penger på egen berømmelse – så er oppfatningen at kjendisene, i større grad enn andre, må tåle å få deler av sitt privatliv presentert i presse

Jente:

Kjendiser har akkurat samme rett på personvern som oss andre, men det er jo gøy når de driter seg ut like mye som oss vanlige dødelige 

Gutt:

Det kommer litt an på hvor mye de tjener om de har rett til et privatliv eller ikke. De må jo tape noe for å tjene så mye penger

Jente:

Man vil jo vite alt om dem. Vi søker jo opp kjendiser og vil vite ting om dem

Gutt:

Det kommer litt an på hvor mye de tjener om de har rett til et privatliv eller ikke. De må jo tape noe for å tjene så mye penger

Politikere skal være moralske forbilder

Våre deltagere mener de har rett på å få informasjon dersom politikere opptrer umoralsk og/eller bryter loven. Politikere har selv valgt å påta seg et ansvar og de setter rammene for rett og galt. De må derfor gå foran som gode eksemple

Gutt:

Alle har rett på et privatliv når de er hjemme, men når det er politikere som gjør noe dumt, så vil jeg at det skal komme ut. For vi skal jo stemme på dem og det er de som lager lovene

Jente:

Når jeg tenker personvern tenker jeg på at private opplysninger om meg ikke skal komme ut, men hvis man er politiker må man regne med det for de har mye å si for samfunnet

Personvern i forbindelse med nyhetssaker

Hva som bør/ikke bør vises i redigerte medier i forbindelse med krig og katastrofer er ikke et spørsmål ungdommene har et klart svar på

  • Men når hendelsen er nær opp til oss selv, så ønsker de at journalistene skal opptre respektfullt og ta hensyn til hva de viser og hvem de intervjuer
  • Noen av ungdommene hadde i etterkant av 22 juli funnet videoklipp på nettet som ikke hadde vært vist på TV
  • Og de var glade for at nyhetsmediene hadde valgt å ikke vise dem

Jente:

Det er selvfølgelig helt grusomt å få en mikrofon opp i trynet når man har det fælt, men samtidig må jo nyhetene dekke det som skjer, vise hvor fælt det er 

Gutt:

Mediene kunne nok ventet litt med å intervjue de traumatiserte ungdommene under Utøya. Det var heller ikke nødvendig å legge ut klipp av lik i vannet. Jeg freaket ut da jeg så det. 

Ikke entydige grenser

Hva slags krav man til anonymitet påvirkes blant annet av;

  • Alder på personen som havner i søkelyset
  • Om vedkommende har et tillitsverv, eller ikke
  • Om vedkommende har gjort noe umoralsk og/eller kriminelt
  • Om egen berømmelse er selvvalgt og ønsket (Kjendiser)
  • Om vedkommende står midt i en krisesituasjon

Gutt:

Barneranerne er så unge at de ikke bør offentliggjøres. De er i en fase i livet hvor ting kan rettes opp. Hvis de er over 20 år, så er det annerledes

Gutt:

Dagbladet ødela jo livet til han ambulansesjåføren. De sa han hadde gjort sånn og sånn, så hadde han ikke gjort det likevel. Han på sykehjemmet fikk også ødelagt sitt liv. Det er jo helt grusomt at aviser kan forhåndsdømme folk på den måten. Dette er helt anonyme mennesker. De har ikke bedt om å bli kjendiser, de har ikke valgt å være offentlig

3

Om overvåking

Overvåkning fra egen familie

I det temaet «overvåkning» blir presentert, så er det noen av jentene som er raskt ute med å fortelle at de føler seg overvåket av egen familie. Når vi forklarer at teamet er overvåking i større kontekst enn familiær overvåkning, så viser det seg at dette er et tema de ikke er spesielt opptatt av. I tillegg til familieovervåkning er «stalking» de formene for overvåkning de opplever som nær og plagsom.

Jente:

Jeg har nettopp lært hvordan man kan stenge foreldrene ute fra fotoalbumene. Det har jeg gjort fordi de klager over det jeg legger ut 

Jente:

Jeg føler at Mamma overvåker meg. Går i skapene mine og vil være venn med meg på Facebook

Videoovervåkning gir trygghet

Ungdommene har høy aksept for videoovervåkning i det offentlige rom

  • Gjør det tryggere å oppholde seg i det offentlige rom
  • Virker forebyggende i forhold til hverdagskriminalitet
  • Bidrar til å oppklare kriminalitet
  • Et tiltak som ikke rammer en selv fordi man er lovlydig

Gutt:

Videoovervåkning er en bra ting. Jeg ble knivranet da jeg var 10 år. De fant mannen på grunn av videoovervåkning. Det er ikke dumt for meg, men det er dumt for de som gjør dumme ting 

Jente:

Jeg synes det føles litt tryggere at det er på T-banen i tilfelle jeg blir voldtatt eller robbet. Det er som usynlig politi 

Gutt:

Mange ungdommer hadde ikke brydd seg om det å stjele en brus, men gjør det ikke fordi de er redde for å bli tatt

Jente:

Jeg blir tryggere av videoovervåkning. De er ikke der for å ta meg som enkeltperson, men for å oppdage det hvis det skje noe galt. Jeg gjør jo ikke noe galt, så jeg bryr meg ikke

Lite opptatt av nasjonal og internasjonal overvåkning

De fleste av våre ungdommer har begrenset kunnskap om temaer som Wikileaks, Julian Assange og Edward Snowden

Flere uttrykker en viss flauhet i forhold til sin manglende kunnskap og interesse

De er likevel enige om at overvåkning er et viktig tema, men det er vanskelig å bygge opp et engasjement for noe som en ikke selv føler seg direkte berørt av, eller man føler det er umulig å beskytte seg mot 

Gutt:

Man får stadig mindre personvern når man både frivillig og ufrivillig blir overvåket. Hvor har man betalt med Visakortet, hvor har du reist med Ruter? Hele livet er på Facebook. Det er verre enn det Øst-Tyskland noen gang klarte. Er man en person av interesse, så finner de deg med en gang. Man må bli Amish for å være usynlig

Jente:

Wikileaks og Snowden. Det han har gjort er ulovlig, men det er for å hindre at store selskaper får for mye makt og da trenger man mennesker som han

Jente:

Jeg vet ikke hvem han der Snowden er. Føler meg litt flau nå 

Gutt:

Alle har hørt om Datalagringsdirektivet, men ingen har egentlig brydd seg med det

Overvåkning via Facebook

Ungdommene blir engasjert når temaet er Facebooks tilgang til deres personlige opplysninger og oppdateringer

De synes det er skummelt og ubehagelig at andre enn egne venner har tilgang til informasjon, men de er likevel raske med å erklære seg selv som for uinteressante til at de blir «rammet» av overvåkningen

Samt at opplysninger fra Facebook kan være til hjelp for å oppklare forbrytelser (Sigridsaken) 

Jente:

Skummelt hvor mye informasjon de kan hente for å lage reklame direkte til meg, men jeg bruker ikke tid og energi på å tenke over det selv om det påvirker meg

Gutt:

Facebook kan gå inn på meldingene våre. Det liker jeg ikke. Men det er greit at de kan hjelpe politiet

Jente:

Jeg tenker at de kommer ikke til å overvåke meg selv om de har mulighet. Jeg er jo ikke så interessant

Gutt:

Ekkelt når Facebook vil ha tilgang til sms-er og sånt. Tenker likevel at det er liten sjanse for at de velger å overvåke akkurat meg

4

Om redigerte medier

Forholdet til nyhetsmedier

Bruken av nyhetsmedier henger sammen med politisk engasjement

De politisk interesserte har høyest nyhetskonsum
Det er nettaviser – og VG spesielt – som er hovedkilden til nyheter
Ingen av deltagerne kan klokkeslettene for nyhetssendingene på NRK og TV2

Gutt:

Jeg søker ikke opp nyheter for å hele tiden være oppdatert. Foreldrene mine og sosiale medier legger til rette for det 

Jente:

Leser Dagbladet, VG, Aftenposten, Aljazeera en gang hver dag. Det går fort på nett. Bare skroller forbi det jeg ikke vil lese. Tar mye lengre tid med papiraviser 

Gutt:

Blir mest nyheter som andre deler via Facebook. Da vet man at det er kanskje er noe som er interessant

Jente:

Ungdom gidder ikke å sette seg ned for å se på nyheter. Ser på TV-serier i stedet. Eller sover 

Nyhetsmediene er ikke politisk styrt, men de har ofte en slagside

Ungdommene trekker frem flere faktorer som de mener har innvirkning på hvordan ulike medier fremstiller sine nyhetssaker

  • Reklamefinansiert versus lisensfinansiert
  • Konkurransesituasjonen i markedet 
  • De ulike mediers historiske politiske forankring
  • Balansen – at begge sider ikke kommer like godt frem
  • Det politiske korrekte har ofte forrang

Jente

Stoler mest på NRK nyhetene for de er mest saklige, men de vinkler ofte sakene kun fra en side

Jente

Aviser og nyheter skal legge frem nyheter på en nøytral måte. De skal bare gi informasjon. Men, nesten alle nyhetssendinger jeg har sett fremstiller palestinerne som ofre, ikke israelerne. Det er det som er akseptert som får mest plass 

Gutt

Klassekampen er tradisjonelt venstrevridd, mens Aftenposten er høyrevridd

Gutt

Dagbladet er i lomma på leserne. Det er et sladreblad med dårlig råd

Hvordan engasjere ungdom?

I utgangspunktet uttrykker ikke våre ungdommer at det er mangel på forumer/debattsteder som hindrer en i å dele egne oppfatninger, men de har likevel ulike forslag for å øke engasjementet. Men uansett om forumene/debattstedene er tilgjengelige, så må motet til å fremlegge egne meninger være på plass

Så spørsmålet er; Hvordan skal voksenverden gi ungdommen mot til å utfordre og trosse konsensustankegangen?

Jente: 

At ungdom får ytre seg på steder som andre føler er viktige, steder som blir lest av andre. Da føler man at det er meningsfullt

Gutt:

Vanskelig når det er sånne helt konkrete saker. Da føler man ofte at dette kan jeg ikke nok om. Kanskje man må ha litt mer ideologiske debatter. Større spørsmål engasjerer

Jente:

Hvis man ønsker at ungdom skal bli mer aktive bør det være yngre som skriver. Sånn at man føler at det er flere

Jente:

Det man alltid ser er fra ungdom til ungdom. Det ville vært mer interessant hvis det var fra ungdom til alle

5

Oppsummert

Ungdommene var svært engasjert gjennom gruppesamtalene. De nøler ikke med å ta ordet og de er heller ikke redde for å være uenige med hverandre. Men de forteller at de er tilbakeholdne i forhold til å offentligjøre sine politiske standpunkter og meninger i det offentlige rom. Det er de sosiale normene og redselen for å gjøre seg
sårbar som bremser dem 

Balansegangen mellom ytringsfrihet og personvern er et vanskelig tema. Tendensen er at det gjerne er lettere og tryggere å ikke utfordre personvernet enn å teste ytringsfrihetens rammer

Overvåkning er et tema ungdommene har et noe distansert forhold til. En følelse av at det ikke er dem selv som er gjenstand for overvåkningen og at dette er noe som er utenfor deres kontroll. 

Men når kontrollen «rammer» dem selv, så våkner engasjementet. Det være seg spørsmål om videoovervåkning i skoletiden, politikontroll med narkohund i skoletiden og Facebook sin adgang til personlig informasjon