Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017: Videoopptak og hovedfunn

Hvordan trekkes grensene for hva som kan ytres og hvem som kan ytre seg i den norske offentligheten? Det har vært utgangsspørsmålet for runde to av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge, initiert og finansiert av Fritt ord, og gjennomført av forskere ved Institutt for samfunnsforskning, UiO og UiB. Sluttresultatet av prosjektet, Open Access-boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere, ble presentert på prosjektets avslutningskonferanse på Litteraturhuset i Oslo 9. juni.

På Fritt Ords Youtube-kanal kan du se forskerinnleggene og paneldebattene fra avslutningskonferansen:

• Videoopptak fra avslutningskonferanse for prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 og lansering av boken "Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere" på Litteraturhuset fredag 9. juni 2017. 

Her kan du lese om bokens hovedresultater:

• Omfang og konsekvenser av hatefulle ytringer: Vår spørreundersøkelse viser at kun en liten andel av befolkningen utsettes for hatefulle ytringer. Konsekvensene er likevel alvorlige for dem det gjelder: En av tre som har opplevd hatefulle ytringer sier at de er blitt mer forsiktige med å ytre seg. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn påvirkes sterkere enn andre, spesielt når de utsettes for de groveste ytringene.
• Trusler og hets av ungdomspolitikere: Vår kvalitative studie av ungdomspolitiske ledere viser at hets og trusler også kan ramme maktpersoner. Men også her ser vi at trusler og sjikane rammer noen hardere enn andre; blant de intervjuede er det kvinnene og minoritetspolitikerne som rapporterer om særlig grove tilfeller. 
• Karikaturstrid og selvsensur: Viljen til å si det man mener om karikaturer avhenger av om man tror andre er enige med en selv eller ikke, både på offentlige og private arenaer, viser vår befolkningsundersøkelse. Dermed blir opplevelsen av hva som er majoritetens syn viktig. En konsekvens av at mange justerer seg etter opinionsklimaet, kan være at visse meninger og synspunkter ikke kommer fram i den offentlige debatten.
• Frykt for stigmatisering: Blant informanter som er kritiske til dagens innvandringspolitikk, avdekkes en frykt for å bli stemplet som umoralsk og rasistisk, å bli møtt med taushet – eller å faktisk oppleve sosial isolasjon og ekskludering. 
• Lav tillit til journalisters uavhengighet: Pressens legitimitet som portvokter for den offentlige debatten er under press. Undersøkelsen viser at mange tviler på at journalister opptrer uavhengig av kilder og egne politiske oppfatninger, og mistilliten er størst blant velgere på høyresiden i norsk politikk. Kritikk om at mediene er for tabloide, bare slipper til ytterliggående stemmer og er Oslo-sentrerte går imidlertid igjen på tvers av det politiske spektrum. 

Boken ligger åpent og tilgjengelig her.